Baptistene eller døperne, hvem er nå det ?

Alle kristne døper.
Ikke bare baptistene, selv om de bærer et gresk navn som betyr døpere: Den som lar seg døpe, opplever spørsmålet «Tror du på den Herre Jesus Kristus som din Herre og Frelser ?» På vårt ja blir vi døpt. «Å døpes» er «å dyppes under i vann og reises opp fra vann.» Det typiske ved kristen dåp, er at ingen døper seg selv. Vi blir døpt av andre, som selv tror og er kalt til å forkynne evangeliet for oss andre.

Baptistene ser ingen grunn til å døpe de små barn, for de hører allerede Guds rike til (Matt 19:13-15). Baptistene er kristne som både velsigner de små barn, og oppdrar dem til tro, mens dåpen skjer når mennesker kommer til tro, og selv bekjenner troen. De som tror, vet hvorfor de blir døpt, og da blir dåpsdagen noe vi aldri vil glemme. Les hvordan apostelen Paulus forklarer dåpen i Rom 6.

Dåpen skjer ved vann.
Vannet er et bilde på det reneste vi kan tenke oss, livet i Gud, det evige liv.
Men i dåpen er vannet også et bilde på død.
Jesus ble døpt i Jordan-elven for å vise både Johannes Døperen og alle andre, at han er den som forener seg med alle mennesker ved å gå inn i vår situasjon. Vår dåp blir et bilde på at vi lar oss forene med Jesus i hans død og oppstandelse for oss.

Dåpen til Jesus Krisus er vår side av dåpen, vårt ja til Gud. Men grunnen til at vi kan svare ja på evangeliet, er at Gud allerede har gitt oss sitt ja i Jesus Kristus, både i hans dåp og i hans liv og død og oppstandelse for oss alle. Det er grunnen – Guds ja til oss. Det er Gud som ved sitt Ord og sin Hellige Ånd kommer til oss og gir oss troen. Troen er ikke vår prestasjon, men Guds gave.

Tro og dåp betyr at vi har startet på en livslang vei, der vi daglig søker Gud med hele vårt liv. Vi vil elske ham med et helt hjerte, slik han møter oss med sin godhet og kjærlighet. Vi kan ikke gripe Gud, men det viktige er at Gud når fram til oss, og troen er mest av alt å la seg bli funnet av ham.

Vi kan godt si at den levende Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, han er Jesu Kristi Gud.
Og han er vår Gud, når han lar oss oppdage at vi er virkelig hans.

Det viktigste er altså ikke dåpen, men dåpen blir viktig, når den blir en naturlig del av vårt ja til Jesus Kristus. Dåpen er en ytre handling som vitner om vår samvittighetspakt med Gud.Se apostelen Peters forklaring i 1. Peter 3:21b. Det betyr at selv om kristne kirker praktiserer dåp ulikt, kan vi finne fellesskap som en kirke i verden, fordi Jesus Kristus er vår Herre og Frelser.

Tro fører til dåp og menighet. Men menighet er for baptister ikke et område på kartet, men et fellesskap av mennesker som vil ta på seg ansvar for evangeliet i et levende fellesskap. Bare innen de baptistkirker som er tilsluttet det verdensvide fellesskapet av baptister (BWA), er der snart 200 000 menigheter over hele verden. Noen er store og noen er små. Baptistene har sine historiske røtter tilbake til reformasjonstiden, men de er ikke protestanter på samme vis som mange folkekirker. De kaller seg frikirker og har eksistert i Europa siden 1609, i Norge siden 1860. Baptistene krever full trosfrihet for alle mennesker og likestilling overfor Staten for alle tros- og livssyn. Trosmessig er baptistene på linje med alle andre kristne, som ser den apostoliske trosbekjennelse også som sin.

Klikk her for å lese mer om  baptistenes historie

Etter mer en 100 år i Stavanger sentrum er menigheten nå på flyttefot. For en tid tilbake kom et menighetsmøte frem til at det var tid for oppbrudd, og nye lokaliteter trengtes for en ny tid.
Lokalene i Bergelandsgate 24 er nå solgt, men menigheten skal fremdeles ha sin virksomhet i Stavanger og helst i Sentrum.
Inntil videre, mens vi leter etter passende lokaliteter skal vi ha møter på Evangeliehuset, som ligger i Gulaksveien 1. Vi er takknemlige til Den Frie Evangeliske Forsamling her som hjelper oss i en overgangsfase.
I Evangeliehuset har vi Norsk, Etiopisk og Rumensk Gudstjeneste

Med medlemmer fra over tjue forskjellige land og i alle aldre, er vi et fargerikt og mangfoldig fellesskap. Vi tror Jesus knytter oss sammen på tvers av det som skiller, og at vi kan være et hjem for mange i vår region.